Er det å stemme hjemmefra i strid med prinsippet for hemmelig valg?
Av Marianne Riise, Publisert fredag 9. april 2010I 2003 deltok jeg i en arbeidsgruppe i regi av Europarådet som hadde i oppdrag å utforme standarder for elektronisk stemmegivning. Det ble utarbeidet både juridiske, tekniske og funksjonelle regler. Under arbeidet med rekommandasjonen, ble selvsagt prinsipper for hemmelig valg diskutert grundig.
Problemstillingen er ikke ny, samme utfordring har vi ved såkalt brevstemmegivning. Spørsmålet ble forelagt Venezia-kommisjonen, som er et lovtolkingsorgan for Europårådet. Problemstillingen kommisjonen tok stilling til var om det å avgi stemme over Internett (i ukontrollerte omgivelser) strider mot den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
EMK (artikkel 3 – tilleggsprotokoll) sier at europeiske stater: ”… forplikter seg til å holde frie valg med rimelige mellomrom ved hemmelig avstemning, under forhold som sikrer at folket fritt får uttrykke sin mening ved valget av den lovgivende forsamling.” Tilsvarende formulering finnes i FN sin konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 25.
I sin uttalelse konkluderer Venezia-kommisjonen med at elektronisk stemmegivning hjemmefra ikke er i strid med EMK, forutsatt at visse forebyggende tiltak iverksettes. De sier også at slik stemmegivning bare kan aksepteres dersom den er sikker og pålitelig. Systemet skal være transparent. Dersom disse kravene er oppfylt, er elektronisk stemmegivning hjemmefra altså ikke i strid med verken artikkel 3 eller europeiske standarder på valgområdet.
Uttalelsen kom før arbeidsgruppen fastsatte endelige standarder og kravene ble selvsagt innarbeidet. Våre forslag til standarder for elektronisk stemmegivning i form av en rekommandasjon, ble vedtatt av Europarådet i november 2004.
I e-valg2011-prosjektet legger vi selvsagt til grunn slike internasjonale standarder og krav, og vi sørger for at systemet er ”sikkert og pålitelig”. Når du stemmer elektronisk skal du kunne stemme på nytt så mange ganger du vil. En som tvinger noen kan aldri være sikker på at denne stemmen blir den tellende. Du kan enten stemme på nytt via Internett eller du kan stemme på nytt i et valglokale.
Sikkerhet og anonymitet ivaretas gjennom solide, kryptografiske løsninger. Kristian Gjøsteen fra NTNU i Trondheim har beskrevet hvordan den kryptografiske protokollen fungerer, se http://bit.ly/d8FyKM
Det å avgi stemme hjemmefra reiser samme spørsmål om hvordan unngå tvang og utilbørlig påvirkning som når velger kan avgi stemme via brev, noe også Venezia-kommisjonen var opptatt av. Visste du at norske velgere bosatt i utlandet kan sende sin stemme hjem til valgstyret i Norge via posten? Og visste du at i Sveits er det bare ca 6 prosent av velgerne som møter opp i et valglokale for å stemme? I Sveits stemmer over 90 prosent av velgerne enten ved brevstemmegivning eller via Internett. Også i flere andre europeiske land er brevstemmegivning vanlig.
Grunnen til at vi også i Norge åpnet for at velgere utenlands kan stemme via posten, er at det øker tilgjengeligheten. Enkelte velgere har rett og slett ikke mulighet til å oppsøke en norsk utenriksstasjon for å stemme. Det er den samme begrunnelsen for å åpne opp for stemmegivning over Internett. Vi gir velgerne økt tilgjengelighet. Alt i alt er dette vurderinger av fordeler og ulemper og en vurdering av hva som skal vektes mest. For oss er det viktig å øke tilgjengeligheten til valg samtidig som vi mener at angreretten sikrer at du får stemt på det du ønsker.
Helt til slutt har jeg lyst til å minne om at det er straffbart å tvinge eller påvirke noen til å stemme på et parti mot sin vilje. Dette står i straffeloven, og vi er selvsagt hver enkelt av oss ansvarlig for å overholde disse bestemmelsene, på lik linje med andre straffebestemmelser.
(Du finner både den engelske og norske utgaven av rekommandasjonen på departementets nettside, se http://bit.ly/b5FZyR. Vil du lese Venezia-kommisjonenes uttalelse finnes den her: http://www.venice.coe.int/docs/2004/CDL-AD(2004)012-e.asp )
Det er en svært viktig sak du tar opp, og jeg er ikke overbevist. I går publiserte jeg selv mine personlige tanker om e-valg.
Du skriver følgende: “Helt til slutt har jeg lyst til å minne om at det er straffbart å tvinge eller påvirke noen til å stemme på et parti mot sin vilje. Dette står i straffeloven, og vi er selvsagt hver enkelt av oss ansvarlig for å overholde disse bestemmelsene, på lik linje med andre straffebestemmelser.”
Er ikke dette litt naivt å tro at dette skal være tilstrekkelig for å ivareta et demokratisk valg ? Hva som skjer innenfor husets 4 vegger er som oftest vanskelig å avdekke og hvordan kan man avdekke om dette truer demokratiet ? Er det ikke bedre å være helt sikker ved å kreve at folk må møte i valglokalet?
Martin. Vi er veldig glad for engasjerte velgere!
Du gir et reflektert innspill i debatten på nettsiden din.
Jeg har lyst til å minne om at dette ikke er et forsøk for å effektivisere valget! Vi gjør det heller ikke for å øke deltagelsen, selv om vi blir svært glade dersom det skulle vise seg at så skjer. Vi gjør det for å bedre tilgjengeligheten. Det er faktisk et problem for mange både å få kommet seg til et valglokale og å få avgitt hemmelig stemme i avlukket i valglokalet. Mange velgere må be om hjelp. Denne gruppen kan nå kanskje for første gang oppleve å få stemme helt på egenhånd uten å måtte be om hjelp. Vi har over 3,5 millioner stemmeberettigede her i landet. Det er en krevende oppgave å tilrettelegge på en god måte slike at alle kan få utøve sin rett til å stemme. Derfor må vi tilrettelegge på flere måter!
Enkelte uttaler seg svært kategorisk og mener at det å stemme hjemmefra strider mot demokratiske prinsipper. Som valgmyndighet skal vi “legge forholdene til rette for” hemmelig stemmegivning. Det er delte meninger, både nasjonalt og internasjonalt, om hvor langt kravet strekker seg. Til syvende og sist er det den europeiske menneskerettighetsdomstolens synspunkter som vil være utslagsgivende. De mener for eksempel at kravet ikke kan tolkes så strengt at det forutsetter at myndighetene skal garantere absolutt hemmelighold. Den enkelte velger har også en del av ansvaret. Ved papirvalg kan vi heller ikke garantere absolutt hemmelighold. Ellers er det vert å merke seg at domstolen i en sak har uttalt følgende “the Convention is a living instrument which must be interpreted in the light of present-day conditions”.
Ola. Nei, en trussel om straff er ikke tilstrekkelig for å forhindre at ikke et straffebestemmelse brytes, verken når det gjelder valg eller på andre områder. Og vi har nok en del staffebestemmelser som brytes, uten at myndighetene i forkant kan gjøre noe for at så ikke skal skje. Vi lever i et fritt samfunn. Mitt poeng var bare at hver enkelt av oss også har et selvstendig ansvar, enten du stemmer i et valglokale eller hjemmefra. Heller ikke i et valglokale er det mulig for myndighetene å garantere absolutt hemmelighold, selv om straffeloven også der gjelder fullt ut.
Har Krd vurdert om denne forsøksordningen er i strid med valgloven ?
Arve. Det å stemme elektronisk er faktisk ikke tillatt etter valgloven. Valgloven bygger på at du skal stemme med papirstemmeseddel. Det er nettopp derfor vi gjennomfører dette som et forsøk. Forsøk vil si at en prøver ut andre måter å gjennomføre valg på enn det som fremgår av valglovgivningen. Dette har departementet hjemmel til i valgloven § 15-1. Departementet kan altså gjøre unntak fra valglovens ordinære regler. Det er gode grunner for å drive forsøk uten å gå veien om lovendring først. Det å endre en lov er en lang og møysommelig prosess og krever at det er helt klart hva som vil være det beste alternativet til dagens praksis. Ved forsøk kan vi prøve ut ulike alternativer, uten først å endre loven. Etter forsøk skal det så foretas en grundig evaluering og vurdering av om, og i tilfelle hvordan, loven skal endres. Men bare så det er helt klart; det gjøres ikke unntak fra de grunnleggende prinsippene for gjennomføring av valg. Det skal derfor selvsagt ikke gjøres unntak fra kravet om hemmelig stemmegivning! Dette kravet vil derfor bli sikret med en angrerett.
Til erstatning for de reglene det gjøres unntak fra, utarbeider vi et forskriftsregelverk som kun skal gjelde ved forsøket. I dette regelverk vil demokratiske prinsipper nedfelt i valgloven legges til grunn, i tillegg til Europarådets standarder i rekommandasjonen om elektronisk stemmegivning.
Jeg er jurist og er klar over unntaksbestemmelsen. Spørsmålet er om forsøksordninger likevel kan gjennomføres hvis de er i strid med lovens formål, jf Valglovens § 1-1. Jeg vil anføre at eValg er i strid med kravet om frie hemmelige valg, selv om det innføres angreordninger.
Hvis ikke departementet allerede har gjort det, anbefaler jeg derfor at lovligheten bør vurderes av lovavdelingen i Jd.
Valgloven bygger på internasjonale forpliktelser. Disse legger vi selvsagt til grunn ved alt arbeid knyttet til valgordningen og gjennomføring av valg her i landet. Og ja, lovligheten av e-valg mot krav til hemmelig stemmegivning er vurdert. Som nevnt i tidligere innlegg her, ble dette vurdert av Venezia-kommisjonen i forbindelse med at Europarådet utarbeidelse av standarder for e-valg. Venezia-kommisjonen er Europarådets lovtolkningsorgan. De benyttes av alle medlemsland for utredninger og lovtolkning i konstitusjonelle og valgfaglige spørsmål.
For øvrig vil jeg vise til at en arbeidsgruppe i 2006 utredet ulike spørsmål rundt elektronisk stemmegivning, inklusive kravet til hemmelighold. Rapporten var på en bred høring og fikk stor oppslutning. Det er derfor slik vi ser det gjort et grundig arbeid før departementet besluttet å prøve ut e-valg.
Foreslår at Krd likevel lar lovavdelingen se nærmere på dette, ikke minst på bakgrunn av den ferske betenkningen fra Eivind Smith.
Hvis disse forsøkene skulle være i strid med norsk lov, har vel neppe Krd noe annet valg enn å stanse hele prosjektet.
[...] This post was mentioned on Twitter by Geir Grannes. Geir Grannes said: @efloean Anbefaler deg å lese http://www.e-valgbloggen.no/?p=40 [...]
I rettferdighetens navn
Som en uavhengig referansegruppe i regi av Den Norske Dataforeningen, observerer vi en aktiv diskusjon rundt stemmegiving over Internett og E-valg 2011-prosjektet. Kritikken viser at det er til dels manglende kunnskap om sikkerhet i elektroniske løsninger, og en blind tro på at dagens papirvalg er sikkert.
Det viktigste først: Ingen kan tilby garantert sikkerhet — det vil alltid være en avveining mellom gevinster og ulemper i forskjellige løsninger. Dette blir derfor en vurdering av hva man i fellesskap til enhver tid vurderer som “sikkert nok”. En høyst subjektiv vurdering for den enkelte, og en vurdering som stadig vekk endres avhengig av en lang rekke faktorer i vårt samfunn. Det er da også vist i en rekke tilfeller at det finnes til dels store gap mellom hva man tror, og hva som faktisk er de reelle forhold innen sikkerhet.
Vi ser på vår oppgave som å stille kritiske spørsmål til de løsninger som er valgt, og de som etter hvert ferdigstilles for bruk i E-valg 2011. Vi har ikke på noen måte tatt standpunkt til om vi er for eller i mot E-valg som et alternativ til det tradisjonelle papirvalget. Vårt ønske er å bidra til å få best mulig sikkerhet innenfor fornuftige rammer.
Alle fortjener en mulighet, også E-valg prosjektet. Det vil være feil å kansellere prosjektet på grunnlag av frykt som i stor grad ikke er dokumentert. Frykten for tvang tilknyttet stemmeavgivning i de tusen hjem, kjøp og salg av stemmer, tyveri og misbruk/salg av stemmer i stor skala gjennom større elektroniske angrep og andre varianter må settes inn i en sammenheng. I mangel av noe annet, bør det foreslåtte elektroniske valget vurderes opp mot dagens papirvalg.
Dagens papirvalg er ikke sikkert, dersom målet er absolutt sikkerhet. Fyrstikker kan være nok til å angripe både tilgjengelighet og integritet i valget. Brann i et valglokale eller andre steder vil kunne ødelegge stemmesedler og manntallslister. Miniatyrkamera med batteri og radiosender vil kunne avsløre hvem som stemmer hva. Utplassering av egenproduserte stemmesedler med “magisk blekk” på papiret vil kunne manipulere resultater. Noen av disse angrepene vil enkelt kunne oppdages, andre er verre. Med tanke på den store spredningen i antall og opplæring av personell til å betjene valglokaler, så er det hevet over enhver tvil at angrep mot papirvalget vil kunne lykkes.
Spørsmålet er om slike angrep vil kunne påvirke et valg reelt sett, om det er til kommune eller til stat. Gjenvalg er en mulighet, en annen er å simpelthen å forkaste stemmer pga mulige brudd på integritet, og forholde seg til de stemmer man mener er korrekt avgitt og opptalt. Det er hevet over enhver tvil at det rent flertall til et lite parti alene uansett vil danne grunnlag for nærmere undersøkelser, dersom det ikke ellers skulle eksistere tegn til manipulering eller kompromittering på noen måte.
E-valget trenger kritikk. De løsninger som skal benyttes skal definitivt utsettes for grundige kontroller frem til valget i 2011, det gjenstår fortsatt utvikling og testing av løsningene. Skulle det dukke opp tegn på angrep mot tilgjengelighet (du får ikke til å stemme elektronisk), konfidensialitet (innsyn i hva du stemmer) eller integritet (endring av din stemme), så vil det være fullt mulig å stanse E-valget og gå over til rent papirvalg.
Enhver påstand om at papirvalget ikke kan angripes bør falle på sin egen urimelighet, det er nok av eksempler som beviser det motsatte. For å kunne definere hva vi mener som “sikkert nok”, mener vi at prosjektet må utvikles ferdig og forsøkes før man kan gjøre en endelig vurdering om risiko ved elektronisk stemmegivning utveier fordelene. For at E-Valg 2011 skal ha verdi, er det imidlertid viktig at det planlagte prøvevalget blir gjennomført så likt som et ordinært papirvalg som mulig.
Inntil vi faktisk har testet og gjennomført prosjektet i 2011 så har vi ikke noe grunnlag til å vurdere det som mindre sikkert enn dagens papirvalg – om ikke motsatt.
–
på vegne av referansegruppen,
Per Thorsheim
Har Per Thorsheim lest betenkningen fra Eivind Smith ?
Hvis forøket er ulovlig, har Krd intet annet valg enn å stoppe hele prosjektet. Skal dette likevel gjennomføres kreves en endring av Valgloven, slik jeg ser det. Uansett bør lovandelingen i Jd vurdere dette på fritt grunnlag.
Bernt Aardal, Bjørn Erik Rasch og Gerhard Skagestein har skrevet en interessant artikkel der de bl.a. argumenterer for at det er behov for systematisk utprøving av elektronisk stemmegivning. Se artikkelen i Aftenposten av 03.05.2010: http://bit.ly/adKd56
Nå har valgstyret i Oslo enstemmig gått i mot prøveordninger med eValg i ukontrollerte omgivelser. Et klokt valg som Krd bør merke seg.
Enstemmig er vel en smule upresist? Vedtaket ble fattet med 9 mot 6 stemmer.
I forbindelse med bachlorstudiet “Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet” ved Universitetet i Oslo, skrev vi en avsluttende bachloroppgave om E-valg i 2009. I den forbindelse er det også laget en spørreundersøkelse som jeg gjerne vil at så mange som mulig svarer på. Se nettsiden angitt her.
Oppgaven er tilgjengelig på:
http://folk.uio.no/mglifve/e-valg/index.html
(Grunnet begrensninger i maks antall ord, ble dessverre mange gode drøftelser i oppgaven slettet helt på slutten.)
Jeg skal nå skrive en masteroppgave om e-id og e-demokrati. Det er av stor nytte å benytte elektroniske løsninger vedrørende f.eks. innbyggerinitiativet i kommuneloven § 39A for å fremme saker for kommunestyret ved å samle 300 underskrifter. Jeg mener bl.a. at underskriftene bør kunne være elektroniske. Jeg ville gjerne fått en lignende løsning for Stortinget. Elektroniske løsninger har et stort ubenyttet potensialet for å fremme anderledes og flere demokratiske prosesser. Når hele samfunnsutviklingen har “elektronifisert” seg, lever vi fortsatt med meget gamle demokratiløsninger. Kanskje ikke så rart at mange unge mennesker ikke blir så lett engasjert i valg?
Kan vi ha andre begrensninger i Grunnloven § 58? Der står det at “Valgthingene afholdes særskilt for hver Kommune.”
Jeg ønsker i alle fall Kommunal- og regionaldepartementet lykke til videre i prosessen!
Til Ragnild Indreeide: Fin artikkel i Aftenposten, men jeg kan ikke se at noen av forfatterne har juridisk spisskompetanse på dette området. Det avgjørende er om forsøkene er lovlige eller ikke. Dette er en ren juridisk vurdering, og er for så vidt på siden av statsvitenskapen.
Det ville være meget alvorlig dersom et departement gjennomfører forsøk i strid med norsk lovgivning. Det er embedsverkets oppgave å formidle dette til statsråden.
Arve Edvardsen: Se våre tidligere svar på dine innlegg om lovligheten av å gjennomføre forsøk med e-valg (kommentarer fra Marianne Riise av 19. og 20. april). Kommunal- og regionaldepartementet innehar egen juridisk kompetanse på valgområdet og har foretatt juridiske vurderinger i forhold til lovligheten av å gjennomføre forsøk.
Vi er oppmerksom på at det er uenighet i fagmiljøene, både nasjonalt og internasjonalt, om hvor langt kravet til hemmelighold strekker seg for myndighetene. En avklaring rundt denne problemstillingen vil først kunne komme dersom domsstolene får spørsmålet til vurdering. Alle er enige i at kravet til hemmelighold i nasjonal og internasjonal lovgivning skal gjelde også ved elektronisk stemmegivning. Dette har vært utgangspunktet hele veien.
For å oppfylle kravet, mener vi løsningen for elektronisk stemmegivning over Internett må inneholde følgende elementer:
* En angrerett for velger, slik at den som stemmer elektronisk kan stemme om igjen så mange ganger vedkommende ønsker.
* Den tekniske løsningen skal være sikker og pålitelig, for eksempel slik at den ikke avslører kopling mellom velger og stemme.
* En god identifiserings- og autentiseringsløsning (eID), basert på høyt sikkerhetsnivå.
* Elektronisk stemmegivning skal kun gjennomføres i forhåndsstemmeperioden.
* Elektronisk stemmegivning skal kun være et supplement til stemmegivning i valglokaler.
* En papirstemme avgitt i valglokalet vil alltid overstyre en elektronisk stemme.
Vi mener at nasjonale og internasjonale krav til hemmelig valg blir ivaretatt i det planlagte forsøket når disse kravene innarbeides i løsningen.